| (http://www.dn.no) Oslo, Norway, March 13, 2000 Dagens Næringsliv is the Norwegian equivalent to the British "Financial Times". Dommen over Holocaust BJØRN WESTLIE Etter en og en halv ukes pause starter i dag prosedyren i injuriesøksmålet forfatteren David Irving har anlagt mot forlaget Penguin og historikeren Deborah Lipstadt i London. Er dommeren enig i at Holocaust er en løgn? I dag klokken 10.30 er det ny start i rettssal 73 i den katedrallignende Royal Court of Justice i London. To ulike verdensbilder og to helt forskjellige versjoner av hva som skjedde i Sentral-Europa for 60 år siden står mot hverandre. Utgangspunktet for det hele er den polemiske boken "Denying the Holocaust" av historieprofessor Deborah Lipstadt fra 1993 der hun brennemerker dem som benekter at Holocaust skjedde. Rettssaken som startet 5. februar nærmer seg slutten og saken skal oppsummeres før dommer Charles Grays endelige dom faller. David Irving (han fyller 62 år 24. mars) slåss for sin overordnede påstand om at Storbritannia aldri skulle ha gått til krig mot Adolf Hitler. Han hevder blant annet at historien om Holocaust er et falsum og at jøder ikke ble drept i gasskamre under den annen verdenskrig. Jøder ble drept, men det var på grunn av krigen og ikke fordi det fantes en plan om at alle jøder skulle avlives, hevder han. Forsvarsadvokat Richard Rampton hevder derimot at Irving propaganderer antisemittisme og at han nører opp under nazistiske ideer. Med sarkasmer og skarpe utfall har advokat Rampton gjort sitt ytterste for å tegne et bilde av Irving som en halvfascistisk fanatiker i løpet av saken. Men den storvokste Irvings hud er som elefantens; det meste har prellet av. Han krever dokumentariske bevis og avviser vitner og skildringer fra dem som overlevde dødsleirene. Irving er sin egen advokat og har vist at han kan hamle opp med skarpskodde jurister. Siste dag før retten tok pause 1. mars ble det hevdet at Irving skålte til Hitlers ære under et selskap med nynazister i München i 1990. Irvings enkle svar var at han faktisk ikke skålte for Hitler ettersom han ikke drikker. Han var der, men skålte for Hitler, det gjorde han følgelig ikke. Sine kontakter med høyreekstreme i Tyskland og de mange talene han har holdt i Tyskland med temaer som er tilpasset de samme tilhørerne, forklarer han også enkelt; "Jeg snakker til dem som vil høre meg." Også i dag vil Deborah Lipstadt innta sin faste plass blant advokatene i rettssal 73 slik hun har gjort det under hele rettssaken. Lipstadt er professor i historie i Atlanta i USA og er selv av jødisk avstamning. Grunnen til at hun skrev "Denying the Holocaust" var at en meningsmåling hadde vist at så mange som 22 prosent av den voksne befolkningen i USA faktisk ikke var sikre på hva som skjedde med jødene under annen verdenskrig. Både som historiker og som jøde fant hun det nødvendig å gå til motangrep. David Irving er bare en av mange historikere som får unngjelde i hennes bok, der hun systematisk går igjennom uttalelsene til dem som benekter at jødeutryddelse var endel av Hitlers politikk. Først tre år etter at boken kom ut gikk Irving til injuriesak mot Deborah Lipstadt og hennes forlegger. Det skjedde etter at forlaget St. Martin`s Press trakk tilbake en avtale med Irving om at det skulle gi ut hans bok om Goebbels. En av dem som den gang uttalte seg mot en slik utgivelse var nettopp Lipstadt. Irving på sin side hevder at Lipstadts bok og hennes uttalelser har bidratt til å ødelegge hans rykte og hans karriere som forfatter. I boken beskriver Lipstadt Irving på følgende måte; "Irving er en av de farligste blant dem som benekter at Holocaust skjedde. Han vrir og vrenger på de historiske faktaene som han er vel kjent med, til de passer inn i hans egen politiske og ideologiske agenda (vår oversettelse, red.)". Så mange egne vurderinger av David Irving enn denne har Lipstadt ikke i boken. Men ved å sette sammen andres uttalelser tegner hun et bilde av en mann som gjør sitt ytterste for å renvaske Hitler og hans menn. Påstandene om at tyskerne brukte gasskamre under krigen stammer ifølge Irving fra britene selv. Det var endel av den psykologiske krigføringen mot Tyskland, hevder han ifølge Lipstadt. Hans bevisføring for at Auschwitz bare er en turistattraksjon og ikke noe minne fra krigen, er en av de punktene retten nå må ta stilling til i en sak som kan få store følger for hvordan ettertiden kan komme til å bedømme annen verdenskrig.
| |
Oslo, Norway, March 13, 2000 |